Deg.

Du har alltid vært i sentrum. Sentrum av mine følelser, mine tanker, mitt liv. Det har aldri vært noen andre. Deg. Selv når du ikke er her. Tross i at du dro. Deg. Jeg gikk aldri en dag uten å tenke på deg. Aldri sluttet jeg å be om at du ville komme tilbake. Men jeg mistet håpet. I bønner uten håp tryglet jeg Gud om å vise deg veien tilbake. Tilbake til meg. Du er her nå. Du, i din beste skikkelse. Som den beste du kan være. Den beste jeg vet. Min. Bare min. I mitt hjerte, i mine armer. Du. Men jeg er redd. Du sier det så fint. Alt du sier du føler. At jeg er den eneste. At jeg er alt du vil ha. Jeg tror deg! Hjertet mitt tror deg. Hodet mer enn vurderer deg. Men nervene, de stritter imot. Samtidig som kroppen min lengter etter deg, holdes jeg tilbake. Det er som om hele kroppen har satt seg i forsvarsposisjon. På vakt. Klar for å ta imot slaget, ordene, ensomheten. Jeg savner deg så inderlig mye. Lengter etter å kunne slappe av, legge hodet på brystet ditt og vite at det for alltid vil være oss. 

Ikke slutt å prøve. Kjære, ikke gi opp! Vær så snill å vær tålmodig. Fortsett å vise at du bryr deg. Si at du er glad i meg. Fortell meg hvorfor! 

Si at jeg er vakker, at du vil ha meg, at jeg er alt. Si jeg er alt du tenker på. 

Aldri slutt å være den du er nå. Aldri glem å forstå meg. 

Vær tålmodig, for jeg er ikke alltid lett å ha med å gjøre. 

Husk at jeg har feil. Mange mange feil. 

Vit at jeg alltid vil ha mangler. 

Elske meg likevel.

 

For du ER alt for meg. 

 




Én kommentar

Zak Romeo

08.12.2012 kl.13:46

It oughtn't be so GREAT life, therefore ....

Skriv en ny kommentar

hits