Sint sjokoladekake

Jeg er sint. Konstant sint. Irritert. Egentlig lei meg. Jeg er desperat etter å være alene. Det er som om jeg ikke får plass lengre. Som om huden er blitt for trang. Jeg føler meg fanget, holdt nede, kvalt. Jeg vil rette ut ryggen, strekke ut armene og brøle idet huden revner og jeg blir fri. Jeg vil kunne fly, danse, reise, synge. Jeg vil kaste klærne for et par vinger. Hva er det som holder meg tilbake?

 

To timer tilbake begynte jeg å bake ei kake. Jeg hadde hatt lyst på den i to dager, men ikke hatt nok gidd til å røre sammen ingrediensene. For to timer siden motet jeg meg opp, og startet. Det gikk greit. Jeg hadde lyst å gråte gjennom hele prosessen, men jeg fikk den til slutt inn i ovnen. Christians favoritt. En nydelig sjokoladekake. Mektig med masse krem! Ovnen skrudde seg av midt i steketida, men det ble oppdaget før den rakk å bli kald og jeg fikk skrudd den på igjen. Kaka ble fin. Ikke like høy som på bildet, men helt ålreit likevel. Jeg satte den på ei rist, var det ikke det som var så lurt? At bakverk skal avkjøles på rist? Tror det. Lillesøster lagde kremen for meg. Hun er så flink til det. Så skulle jeg skjære kaka på midten, du vet, sånn at det blir to sirkler man kan sette oppå hverandre, med krem imellom. Sånn. Bare at det ikke gikk. Kaka var ikke avkjølt nok, dermed ikke fast nok. Den ene delen gikk i stykker, og videre i veggen. Da måtte jeg vaske. Og koste. Og plukke opp. Plutselig var ikke kake noe jeg hadde lyst på.

Jeg vil gråte. Slå! Sparke! Klore!

Hvorfor?

Hvorfor er jeg så sint? Hvorfor tåler jeg så lite? Hvorfor vil jeg være alene?

Jeg er kvalm. Sint. Og lei meg. Jeg aner ikke hvorfor.

 

 


Én kommentar

02.07.2012 kl.18:01

jeg er også helt fly forbanna uten grunn, elr kanskje med grunn men helt uten å vite hvorfor ihvertfall

Skriv en ny kommentar

hits