Uten En Tråd.

 

 

Nå har jeg gjort det igjen. Kledd meg naken og gått ut i kulda. Uten noen form for beskyttelse. Avkledd som før, livredd som alltid. Kommer du til å fyre av skuddene? Selvfølgelig. Du gjør det hver gang, dere gjør det hver gang. Jeg har aldri tjent på dere. Men selv uten noen ting å miste er jeg redd for å miste deg. Du er ikke min, men jeg klamrer meg til deg. Igjen og igjen. Jeg lærer aldri at jeg må slippe taket, la deg gå. Gå selv. Jeg blir alltid stående, til du snur deg. For du snur deg. Hvorfor snur du deg? Hvorfor tar du de stegene bakover? Hvorfor kan du ikke bare gå vekk? Jeg skjønner det ikke. Jeg vil ikke vite. Jeg vil at du skal gå litt til, litt mer tilbake, helt hit hvor jeg står. Der du slapp. Det stedet jeg aldri ga slipp på. Du har fortsatt noen skritt igjen. Bare litt til nå. Jeg trodde du var nære, så jeg lot klærne falle. Men du var ikke nær, og nå har jeg skremt deg lengre bort. Jeg venter på skuddet. 


 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits