Here I am, on the road again

 

Hvorfor lærer jeg aldri? Hvordan kan jeg gjøre samme tabbe om og om igjen? Er det dumskap? Galskap? Eller skjebnen? Uansett årsak er resultatet det samme. Jeg ender opp med tusen gåter og usikre tanker. Jeg stiller spørsmål ved meg selv og hvem jeg er. Og lurer på om jeg burde vært annerledes. Litt mer tålmodig? Litt tryggere på meg selv? Skal jeg bry meg mer eller gi mer faen?

Alt er mest sannsynelig overdrivelser. Jeg er påtrengende, oppmerksomhetssyk og tenker for mye. Igjen, det er meg. Ingen andre, meg. Det er jeg som må jobbe med meg selv. Lese Ord Over Grind ti ganger, morgen og kveld. La ordene gi meg hvile, slik de gjorde sist. Begrense trangen til tilknytning, forsvare følelsene, skalapleie savnet. Gi meg ro til å gi rom, trygghet til tillit.

Eller blir jeg lurt?

Som sist..

 

Ord over grind

 

Du går fram til mi inste grind,

og eg går òg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

 

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som gjalt oss to.

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

 

Står du der ikkje ein dag eg kjem

felle det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

 

Så lenge eg veit du vil koma i blant

som no over knastande grus

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.

*To be trusted is a greater compliment than being loved. - George MacDonald. *

3 kommentarer

Chalten

25.09.2010 kl.14:10

Håper også det er forbi. Har savnet bloggen din. Du skriver så godt.

Boka var helt klart spennende, jeg likte den godt. Tankene du nevner om selvmord har surret rundt i hodet en del ganger, og når jeg føler jeg nærmer meg "løsningen" får saken en helt ny dybde. Vanskelig og sårt tema.

KB

25.09.2010 kl.21:05

Kjempefin blogg! Ha en strålende kveld :-)

Maren Måkelatter

03.04.2011 kl.08:44

Det der er et av mine favorittdikt, men jeg har egentlig aldri fortalt det til noen.

Skriv en ny kommentar

hits