Redda Ali, død eller levande!!

Kveldsmaten hadde akkurat begynt på fordøyelsesprosessen og Ali skulle få sin kveldsmat. Deilig rått lammekjøtt. Forventningen av å møte en sulten falk i hagen ble snart overdøvet av et sjokk. Det var ingen Ali under det spinkle aprikostreet! Hvor i alle dagen kunne han ha gjort av seg? Klart Ali kan fly, men å fly langt rett før mat er ikke noe han gjør ofte. En leteaksjon ble snart satt i gang. Vi lette både inne og ute. På alle rom og under hvert tre. Snart fikk både nattfugler og flaggermus med seg at lillegutten vår var borte, de kallet på ham på sitt vis. Men han kom ikke.


Etter nesten en timers leteaksjon hørte lillebror et velkjent kauk etter mat. Det var mer desperasjon i lyden enn det pleide, og etter å ha brukt hørselen som ikke ennå er ferdigutviklet, klarte lillebror på åtte å finne fram til hvor Ali var. Han hadde flydd over vårt tre etasjes hus og satt seg på telefonstolpene på forsida. Nå hadde han klart å sette foten fast i en tråd der oppe. Uansett hvor mye vi viftet med kjøttbiten, og uansett hvor mye lille Ali flakset og prøvde å sparke seg løs, så satt han fast. Stakkar Ali satt fast høyt oppe i en stolpe, og det var meldt regn.


Ingen i nabolaget hadde en stige som var høy nok. Ingen brydde seg nok til å skaffe en heller. Hvem skulle redde Ali?! Foreløpig gikk ting greit. Vår fjærkledde venn så ikke ut til å ha det noe vondt der han satt. Med mindre man skulle regne med at han var nokså sulten. Vi hadde ikke noe valg, det var bare å gå til sengs, for så å våkne tidlig i morgen. Da skulle brannvesen og mer kontaktes!

Den natta regna det noe enormt. Ingen sov. Lillesøster stod konstant ved vinduet og kikket bort på fuglen som nå hang opp ned etter en fot fra en telefonstolpe.


Redda Ali, død eller levande!


Tårene inne i huset fommet flere millimeter i døgnet enn regnet ute. Hele familien hang sympatien på samme stolpe som den vår yngste familiemedlem motvillig tilbrakte natta. Så fort klokka tikka opp tallkombinsjonen 06:00 skulle redningsaksjonen komme i gang.


06:00

Min yngste lillesøster løp til nabomannen som for bare uker siden hadde hjulpet pappa med å redde den samme telefonkabelen som nå holdt på å ta livet av Ali. Han hadde på samme pyjamas, og så ikke mindre trøtt ut enn ved forrige redningsaksjon.


Min litt eldre lillesøster ringte onkel og fikk ham til å komme løpende gjennom gjørme, svømmende gjennom sjødype sølepytter og jeg tror nesten han måtte klatre over noe som i en passe litterær tekst kan kalles fjell.

Mamma ringte SonalGaz, som er gass-og elektrisitetleverandøren, men som her til lands til tider fungerer som brannvesen.


Lillebror stod stødig som en soldat under stolpen der han jaget bort katter og smågutter som plaget vår kjære Ali mens han hang der oppe og dinglet.


Jeg hadde Introduction to western Civilization i første time, og kunne ikke tillate meg den frihet å miste bussen for å leke helt. Det var nok folk på oppdraget om å få falken ned fra stolpen. Halve nabolaget hadde nå fått interessen av å hjelpe. Jeg gikk irritert og nokså engstelig bort på bussholdeplassen. Da bussen kom klarte jeg så vidt å komme meg på, det eneste jeg tenkte på var hvordan min stakkars fjærete venn hadde det. Jeg visste tanken om at han kunne finne på å gi opp var reell. Tårene presset seg fram, og jeg presset hodet mot vinduet.

Kjære Gud, la ham leve! La ham komme seg trygt ned igjen!! Ameen?

En skarp og litt for klassisk varseltone for melding, av typen nokias standard vekket med idet jeg holdt på å sovne inn i bønnen min. Jeg rakk knapt å lese hvem meldingen var fra før smilet bredde seg godt utover ansiktet, og sørget for at kinnene ble presset hardt tilbake som deigklumper:

"Ali er nede han sitter i et håndkle å spiser. Han ser litt molefunken ut. Mamma."

dscn3940

1. Har du noen gang hatt en close-to-death erfaring?
2. Hvem består din familie av?

12 kommentarer

Sara Gundersen.

26.10.2008 kl.19:23

jeg orket ikke lese alt, kom halveis. jeg bare lurer, er det sant eller fortelling ?1. ja, når jeg var liten, så hoppet meg og besteveninna mi fra senga og ned på en madrass. ei gang så hoppet jeg, falt og slo hodet. besvimte og fikk ikke puste. da var det en mann der som måtte ta munn til munn metoden på meg. hadde han ikke vært der da, ville sannsyligvis ikke jeg levd lengre.2. familien min består av mamma, meg, søster og bror.

FashionistaB

26.10.2008 kl.21:44

"ja vel?" hmm....HAHAHAHAHAHHAHAHA

Linn Elisabeth

26.10.2008 kl.22:29

Jeg kommer tilbake til deg ang.svar, er så trøtt nå sweetie =) Imorgen er jeg her igjen =)Sv: Jo takk, same old same old ang.ventingen på operasjonen, men er litt bedre om dagene =) Ikke meningen du skal sitte opp ned med pc'en da hahahaha, fikser det til neste gang ;) God natt skjønne!

Tove

27.10.2008 kl.01:41

Aaaaaaaaaaaw, så bra! Nå ble jeg glad! Liker ikke at dyr lider!Koskoskoskos!!! :DHåper du har hatt en fortreffelig helg! :Dxx

fredrikke

27.10.2008 kl.10:42

ja,jeg har fått det.og det var kjempefint. har skrevet svar som jeg skal poste så fort som mulig./fredrikke

Tore Remi

27.10.2008 kl.11:27

Familien består av fem stykker pluss hund, om enn for en kort stund fremover. Da blir den mer eller mindre delt.Nær-døden opplevelser kan deles i to kategorier.1. Å se noen dø, eller være godt på vei, eller2. Å nesten, helt på vippepunktet, være så uheldig å nesten dø.Jeg har opplevd begge. Sånn mer eller mindre. Skummelt og ekkelt...

Tone

27.10.2008 kl.12:10

Stakkars fuglen:(holdt på å drukne en gang. Vart gjenoppliva av min kjære pappa med munn til munn osv. Tok lang tid, og eg hugsa ingenting av det.Familien min er veldig stor. Består av mamma, pappa, to brødre, to hesta, to katta. Og selvfølgelig en heilt haug med søskenbarn. Rekna også mangen av vennane mine som familie, og akkurat no, så dei 14 andre som bur på internatet med meg. Vi bur så tett på kvarandre, og delar familieoppgåver:)

The Teller

27.10.2008 kl.12:29

Det å stå opp hver mandag er på en måte en nær-døden-opplevelse for meg.Ellers var jeg 3 cm fra å bli kjørt ned av en bil på vei til jobb en mandags morgen. Jeg gikk en gang glipp av en formel1 kvallik - jeg døde nesten da også.

eloquentia

27.10.2008 kl.17:03

Oi... jeg fikk voldsomme flashbacks til den desperasjonen vi alle satt med da det så ut som om Joppe ville være borte for alltid.Jeg antar det er slike øyeblikk som får en familie til å innse hvor mye falken deres betyr for dem._Hvis du må sleike læreren opp etter ryggen, sørg da for at hun har vasket seg. Fins ikke noe verre enn å slikke rygger som lukter gammel svette.

Sara

06.11.2008 kl.13:13

Siljemor! Lever du? Mye å gjøre? Luv u!

Tore Remi Christensen

12.11.2008 kl.16:41

Hvor er frøken Africanqueen om dagen? Jeg savner å lese noe nytt her... hehe... Alt vel?

kim

30.11.2008 kl.14:49

spennende

Skriv en ny kommentar

hits