Å slå død tid ihjel

Dødtid er muligens noe av det mest unyttige vi bruker tid på. Tiden går, men den er altså død. Ingen sørger over dødtid, men vi irriterer oss kraftig over den. Kan vi ikke bare hoppe over denne døde tiden? Kan vi ikke bare flytte den til et sted der vi trenger mer tid? Kan vi ikke bare flytte den tiden vi bruker mens vi står i køen på Meny, til en morgen vi har forsovet oss? Det hadde vært genialt.


Jeg har masse dødtid. Noenganger virker det som det ikke er så mye av den levende tiden igjen i livet mitt. Jeg er ikke så flink til å bruke denne tiden på noe fornuftig heller. Jeg kunne da ha lest mer? Skrevet mer, ryddet, laget noe, skrevet postkort, gå en tur ut eller se en tegnefilm sammen med småsøsken. Somregel sover jeg bort dødtid. Men noenganger gjør jeg ikke det engang. Som nå. Klokken er halv tre. Mellom ett og fem på sommeren i Algerie er alt dødt. Tiden og, selvfølgelig. Butikkene er stengte. Gatene er tomme. Alt er stille. Utenom en bil eller motorsykkel som brummer forbi en gang iblant. Noen ganger kan en høre en eller annen barnestemme som sutrer fulgt av to-tre ord i voksenstemme. Så blir det stille igjen.



                                  daliper
En slik stillhet er mer en forstyrrelse enn ro. Tankene har det for stille, de har ingen ujevnheter å stjele energi fra. Dermed blir de også stille. Mange vil tro dette resulterer i en dyp følelse av fred, men det gjør det ikke. Jeg distraheres av stillheten og klarer ikke formidle gårsdagens opplevelser. Selvom dagen i går ikke inneholdt noen form for worldbreaking news, skulle jeg ønske jeg kunne fortelle om shoppingturen med mor og småsøstre. Jeg vil fortelle om de fine sandalene i skinn jeg kjøpte, haremsbuksa og sigøynerskjørtet jeg ikke kunne gå fra fordi de var på salg til bare 200 dinar per plagg. Jeg må da klare å gi dere en innlevelse i hvordan mannen foran det store bordet med en haug av barneklær på skreik som en gal. Han ville ha penger! Kom med penga deres! Bare 200 dinar per plagg! Kom med penger, jeg vil ha penger!! Jeg vil også beskrive blikket til mamma da hun hadde presset seg fram, forbi alle de breie rumpene, og hadde fått tak i ei kortbukse til lillebror. Jeg vil beskrive ansiktsuttrykket hennes og det halvveis irriterte, halvveis oppgitte sukket som slapp ut av henne da hun slapp kortbuksa, fordi hun ble bedt om å betale 400 dinar ikke 200. Bare fordi jeg er utlending, raste det gjennom hodet hennes.


                                deadwa
Jeg må fortelle om frykten for de nye sandalene mine da jeg måtte legge de igjen utenfor matbutikken ved siden av en mann som absolutt ikke så ut som han var til å stole på. Og for å ikke å ha svertet ham, må jeg nok følge opp med å si at han var til å stole på. Kanskje han til og med var snill.

Dessuten kjøpte jeg meg en krone. En plastkrone til 50 dinar. Den er nå en del av hvert eneste 'dagens outfit' framover (nesten).


I går var også dagen da vi alle fikk erfart at lillebror på 8 år kan forsvare seg. Det er derfor uheldig at jeg ikke klarer å gjengi slaget lillesøster fikk i brystet som sendte henne rett på sykehus. En veldig ubehagelig og skremmende situasjon. Det var en test på samvittigheten til lillebror òg, han kom hjem gråtende og var livredd for hvordan det skulle gå med lillesøster. Det gikk jo ganske bra. Han hadde slått ut pusten på henne og dette hadde endt med krampe på grunn av oksygenmangel. Nå har iallefall gutten lært. Tror ikke han slår noen i brystet mer, med mindre han forviller seg inn i en eller annen slåsskamp ute. Men det er han da for god til.

                                                           dali20clock
Uansett, og siden jeg ikke får konsentrert meg nok til å blogge i dag heller, tar jeg meg en blund, og senere en joggetur. Så får du som leser dette noen spørsmål å svare på når du kommer til neste linje.

1. Hva gjør du når du blir tvunget til å leve gjennom død tid?
2. Har du noen gang slått noen så personen havnet på sykehus?
3. Skriver / tenker du best når det er helt stille rundt deg?

19 kommentarer

Frode

20.07.2008 kl.16:31

Da slår jeg den ihjel på nettet eller så ser jeg på tv. men jeg har ikke så ofte dødtid egentlig. men denne sommerene er FULL av det. fy fader. jeg ORKER ikke mer ass.Nei, jeg aldri slått noen i agressjon, heller aldri så hardt at de har havnet på sykehuset.Jeg skriver best når jeg får "ånden over meg". Da kan jeg skrive hvor og når som helst.

Fredrikke

20.07.2008 kl.17:07

jeg ser på film eller sover.nei, jeg har aldri slått noen.jeg skriver/tenker best når jeg hører på musikk tror jeg.

Frode

20.07.2008 kl.17:09

jeg tror jeg skrev det om Han som skapte oss fordi jeg har så lite tro på oss som hans ultimate kreasjon. Jeg er nok påvirket av en tro på at fortellingene om Gud er skapt av mennesker. (det var forresten en idé jeg hadde til tema for en revyjeg skal hjelpe til med teksten til: Gud og menneske diskuterer/krangler og begge påstår at de skapte den andre. At den andre ikke er noe annet uten den ene. Begge kan si "jeg skapte deg, uten meg er du ingenting". Jeg synes det er et interessant tankeeksperiment...)

Fredrikke

20.07.2008 kl.17:53

hva perla du når du var liten?

Fredrikke

20.07.2008 kl.17:55

forresten, tusen takk for det du skreiv. slikt gjør meg glad :Dog ja, du ordlegger deg fantastisk :D

Birgitte

20.07.2008 kl.19:45

1. Blogg. Blogg. Blogg. Hehe2. Jeg tror det. Ihvertfall havna han, eller de om man vil, på glattcella. Kanskje de dro på legevakta etterpå?3. Alt som jeg gjør bra, skjer om natta. Om dagen er det bare dag, liksom. Til vanlige ting. Natten er for å gjøre uvanelige ting.

Håkon

20.07.2008 kl.22:57

1. Som oftest er jeg forberedt på dødtid, og da har jeg tatt med meg en bok eller musikk. Hvis dødtiden kommer uforberedt, pleier jeg som regel å tenke over et eller annet, eller bare stå og se kul ut, selv om jeg sjeldent lykkes med det siste.2. Nei, men jeg kan godt komme til å gjøre det en dag.3. Det er umulig for meg å oppleve at det er helt stille, men det er også en av de dagligdagse frustrasjonene som inspirerer meg til å tenke og dernest skrive.

Fredrikke

20.07.2008 kl.23:56

jeg har lagt ut bilde av det ene nåå,men jeg skal legge ut flere.jeg perlte nettopp for sånn 20 minutter sida.det var festlig :)

Fredrikke

21.07.2008 kl.00:08

så utrolig koselig gjooort.det står det respekt av. nå blei jeg skikkelig glad.sånt er så fint å gjøre.

Fredrikke

21.07.2008 kl.00:50

jaaa.det har du veldig rett i.smil kan gjøre alt. det kan til og med redde personer.

Fredrikke

21.07.2008 kl.00:54

jeg smiler så ofte jeg kan :D

Angel

21.07.2008 kl.01:02

Veldig fin ironi i det å "slå ihjel dødtid".

Fredrikke

21.07.2008 kl.01:14

åååh.ja, jeg vil gjerne ha brev fra afrika.jeg har fått et kort fra afrika ei gang, så da må vel et brev også funke?

Fredrikke

21.07.2008 kl.01:18

det håper håper håper jeg og.

eloquentia

21.07.2008 kl.02:17

Hmm... Du må ha et svært purt og altruistisk sinn eller en svært åpen og metakommunikativ kjæreste hvis det som tenkes og gjøres aldri behøver å skjules fra kjæresten.Er det utroskap hvis du unngår å si alt for å unngå konflikt?"Jeg sa nettopp at jeg elsket deg for å få bekreftelse""Bare ta det siste stykket, jeg ønsker å framstå som gavmild""Denne samtalen er kjedelig, du er intellektuelt underdanig på dette området""Mandag? Vi kan møtes, men vær klar over at jeg egentlig synes det er dritt fordi det går i veien for min plan om å lære meg en sang på piano, og at jeg ikke har noen unnskyldning""Det hadde vært mer sexy hvis du varierte litt i senga"

Oda

21.07.2008 kl.09:04

1. Jeg ser på film :b2. Nei, heldigvis ikke !3. Det varierer, når alt er helt stille blir jeg ganske forstyrra egentlig.. må i de minste ha musikk :)

Mona

21.07.2008 kl.11:26

1. jeg diller på internett2. nei, håper aldri jeg gjør det heller! 3. jeg tenker best, men skriver best når det skjer ting rundt meg.

Rindal

21.07.2008 kl.16:38

1. Hva gjør du når du blir tvunget til å leve gjennom død tid?Jeg dør litt. Ellers så leser jeg... Eller dagdrømmer. 2. Har du noen gang slått noen så personen havnet på sykehus?Dyttet.3. Skriver / tenker du best når det er helt stille rundt deg?Vel. Noen ganger må jeg ha stillhet. Andre ganger "skrur jeg av lyden" rundt meg. Andre ganger igjen setter lydene tankene mine i gang, mest det siste.

Rindal

22.07.2008 kl.17:35

yes, det er ganske slitsomt og ferie-aktig!

Skriv en ny kommentar

hits