Fikk sekser i norsk!! :D

Nå er jeg kjempeglad! Sleit meg gjennom innleveringsoppgaven med både tårer og sjokolade. Jammen bra det gav gode resultater! Legger ut oppgaven min her, jeg. Så kan alle de (meget få) som leser bloggen min scrolle nedover skjermen mens de himler med øynene over hvor nerdete jeg er.

Oppgave 1.
Presenter Knud Knudsen og hans arbeid for å fornorske det danske skriftspråket.

Knud Knudsen ble født 16 . januar, 1812 i Holt ved Tvedestrand, hans far var husmann, men også lærer. Knudsen var veldig interessert i farens skrivekunster, og leste de fleste av bøkene han kom over. Bare 12 år ble Knudsen satt til å lære bort lesekunsten. Han leste opp til eksamen ved siden av, og avla lektoreksamen i 1840. Senere jobbet han som adjunkt i Drammen og ved Katedralskolen i Kristiania.
Som dansklærer innså Knudsen at elevene hadde problemer med den danske rettskrivingen. Dette mente han var fordi elevenes talespråk lå langt fra skriftspråket. Knudsen så på det som sin oppgave å legge skriftspråket nærmere talemålet. Han bestemte seg for å bygge på Wergelands ide om at det danske skriftspråket gradvis skulle fornorskes.
Knudsen hadde studert hos dansken Rasmus Rask og var veldig fasinert over ortofoni. Et norsk skriftspråk skulle bygge på norsk tale. Dette la grunnlaget for et nytt problem. Hvilket norsk talemål skulle Knudsen velge? Det var utallige dialekter å velge mellom, og alle var forskjellige. Knudsen mente at det ville være umulig å finne en felles norm på tvers av alle dialektene. Selv om Knudsen respekterte Ivar Aasen, og hans arbeid, mente han at et nytt norsk skriftspråk basert på de forskjellige bygdedialekter bare i en drøm kunne fungere som et offisielt skriftspråk.
Knudsen var sterkt imot å bruke dansk høytidsspråk som grunnlag for et nye skriftspråket. Dette fordi nordmenn leste dansk bokstavrett, det ble sagt at nordmenn leste dansk bedre enn danskene selv, dessuten ville ikke dette bli fornorsking av det danske skriftspråket. Forslaget ble derfor ikke tatt i bruk.
Utfordringen ble dermed å finne et talemål som var så å si likt over hele landet, og som det var mulig å konkludere med en bestemt norm. Knudsen fant ut at ?den dannede dagligtale? var det perfekte talemål i denne sammenhengen. Et stort pluss var at de som brukte den dannede dagligtale var kultiverte og dannede mennesker, samtidig som talemålet var kjent av de fleste i landet.
Knudsen begynte å få oppskriften på det nye skriftspråket klarere for seg. Skriftspråket skulle baseres på dansk skriftspråk, men med innslag av norvagismer, typisk norske talemålstrekk og norske uttrykk.
Knudsen fikk mye ros fra Ibsen da de jobbet sammen ved Det Norske Teater i 1860-åra. Knudsen jobbet som språklig veileder, og kom med mange tips om hvordan det danske språket på scenen kunne byttes ut med den dannede dagligtale, ?norsk? var minst like verdig som dansk.
Mye kritikk strømmet Knudsens vei. Blant annet fra Peter Andreas Munch som mente at denne ?utvanningen? av dansk, ikke ville føre til annet enn ?fordervet dansk?. Det var nemlig Knudsens metode om et norsk skriftspråk som fikk Munch til å ville beholde dansken som skriftspråk i Norge.
I 1860 la Knudsen frem nye forslag om rettskriving: forenkling av dobbeltvokal for å betegne en lang lyd. ?Huus? skulle skrives ?hus? og ?miil? ?mil?. Han ville også erstatte [ph] med [f], [c] med [k] der bokstaven uttales [k]. Dessuten ble en del stumme bokstaver i slutten og begynnelsen av ord sløyfet, som [e] i troe. Disse forslagene ble godtatt av Kirkedepartementet i 1862. Dette var Knudsens første seier. Likevel var ikke Knudsen fornøyd. Han ville bytte de bløte konsonantene [b], [d] og [g] med de harde [p], [t] og [k]. På grunn av redsel for sterke reaksjoner fra de danske forlagene, fremmet ikke Knudsen disse forslagene, men de forble alltid viktige i hans program.
I 1867 gav Knudsen ut boka ?Det norske målstræv? der han legger fram sitt program og forklarer at han vil gå skrittvis fram. Knudsen viser at han nå føler konkurranse med Aasen, og gir tegn til at han føler seg tilsidesatt. Aasen hadde fått mange tilhengere både på landsbygda og blant diktere. Dette var ikke så dumt for Knudsen, mange fryktet at landsmålet skulle ta helt over og bli det eneste skriftspråket i Norge, derfor støttet de Knudsen i hans arbeid. Knudsen viste at han var klar over grunnen til at mange støttet ham i boka ?hvem skal vinne? som han gav ut i 1886.
Knudsen var purist. Han ville at et nytt norsk skriftspråk skulle ha færrest mulig fremmedord, derfor laget han selv en del nye ord som han presenterte i boken ?Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning? . I denne ordboken var det også en stor del ord som Knudsen fant i Aasens ordbøker. Det er forresten Knudsen som har funnet opp ordet ?ordskifte? som brukes i dagens nynorsk i stedet for ordet ?debatt?.
Knud Knudsens arbeid har ført til det vi i dag kaller bokmål.



Oppgave 2.
Forklar hva vi legger i begrepet realistisk litteratur.



Realistisk litteratur er et begrep som blir brukt om litteratur som prøver å beskrive virkeligheten så objektivt som mulig. Realistisk litteratur vokste fram i Norge i 1870 årene, og varte til over hundreårsskiftet.
Bakgrunnen for realismen var at både det moderne samfunnet og en internasjonal økonomisk krise vokste frem. Dette førte til større klasseskille, konkurser, streiker og sosial uro. Maskinene tok over mye av arbeidet som hadde opptatt innbyggerne. I noen samfunnsgrupper fikk folk mer tid og penger til å engasjere seg i samfunnsdebatter. Idylliske skildringer av bondesamfunnene ble kritisert. Forfatterne mente det var på tide å gi en realisk og reell framstilling av disse samfunnene. Fattigdom og undertrykkelse, spørsmål ved kvinnenes ufrie vilje i og utenfor ekteskap og dårlig forretningsmoral skulle prege fortellingene. Forfatterne fikk nye roller, de skulle nå stille spørsmål ved samfunnsutviklingen. Nå skulle litteraturen være sannsynlig og troverdig. Dobbeltmoral i samfunnet i forhold til økonomi og seksualitet skulle ikke lenger være tabu emner. De skulle føres opp i lyset sammen med de andre samfunnsproblemene.
Detaljer skulle intensivere den realistiske følelsen, beskrive hverdagslige begivenheter og forsterke mennesketypene.
Typer og allegorier var vanlige virkemidler. Personene i litteraturen skulle symbolisere hele sin samfunnsklasse. På denne måten ble samfunnsklasser kritisert gjennom personer i  romaner og skuespill. For eksempel om en prest ble kritisert, var det gjerne kritikk mot hele kirkesamfunnet.
Det skulle settes spørsmålstegn ved urettferdigheter og dårlig behandling. Klasseskillet skulle skildres, embetsmennene og borgerskapet kritiseres. Kirken og skolen ble ofte beskrevet som maktmisbrukere og lite troverdige.
Religionen mistet sin verdi. Gud skulle ikke lenger være viktig i hverdagen, det som var viktig var det som skjedde i samfunnet, ikke det som eventuelt kom til å skje etter døden.
Krisene som romantikken elegant hoppet over i sine skildringer, skulle nå få en viktig plass i litteraturen. Gjennom forfatterne skulle samfunnsproblemene og samfunnsnormene rettes på.
Realiteten skulle ikke overdrives, romantiseres, idylliseres eller fremheves. Med en skildring så nær virkeligheten som mulig, skulle underklassen endelig få opplyst om de levekårene de har måttet leve gjennom i generasjoner.
Opplysning var en viktig del av realistisk litteratur. De fleste var interesserte i å tilegne seg kunnskap, og derfor også tilgang på bøker. Nysgjerrighet var viktig. Folk skulle spørre, kritisere og stille spørsmål ved samfunnet og situasjoner.
Realismen var motstykket til romantikken. I romantikken var dikt veldig populært, men ettersom det i realismen skulle fortelles i detalj ble romaner, noveller og skuespill veldig populære. De fleste forfatterne i denne perioden skrev nettopp romaner, noveller og skuespill. Blant norske realister finner vi Bjørnstjerne Bjørnsen med ?redaktøren?, Henrik Ibsen med for eksempel ?Et Dukkehjem? og ?Peer Gynt?, Alexander Kielland med ?Karen? og ?Gift? og Amalie Skram med ?Karens Jul?. Av utenlandske realistiske forfattere finner vi blant annet George Brandes, som kalte realismen for ? de moderne gjennombrudd? og Charles Dickens.
Realistisk litteratur har gjennom tidene, og fram til i dag, vært viktige i formingen av et sosialt bilde av samtiden. Selv om mange realistiske verk også holdt igjen noe informasjon, har vi fått stor kjennskap til tanker og verdier på slutten av 1800-tallet gjennom de mange fortellingene.



KARAKTEREN ER ALTSÅ : 6!

Weeeee!!
Nå ble ejg motivet til å gjøre mere, og gi mere. Bestemte meg nettopp for å konsentrere meg 100% om skolen. Bare en måned til eksamensnervene kommer til å ta overhånd. Da er det best å være forberedt!

I dag kom pappa hjem med et halvt kjøkken... Liten gave til mor.

Adios! Nå blir det matte helt til klokka seks! Eller kanskje litt lenger...

10 kommentarer

naffi

06.04.2008 kl.22:16

grattis vennen!

African Queen

07.04.2008 kl.11:42

Takker og bukker! BTW Vedder på at u ikke leste oppgaven min.... hah!

Tante Gry

07.04.2008 kl.17:09

Hurra og grattis! D r d jeg altid har sagt Nørdi; du r et geni!!!kose mose overdose fra tanta di....;)

African Queen

07.04.2008 kl.18:21

:D Tusen takk tante!! WeeeMasse kos og luuuv ;p

Christine

07.04.2008 kl.19:05

Gratulerer :D Vet hvor deilig det er å få bra karakter for noe du har jobbet hardt med. Hehe.

mamma

07.04.2008 kl.20:16

Bra jobba lille mor, vet du kan når du vil. Det gjør du vel fremover. stolt av deg!!!

African Queen

07.04.2008 kl.23:11

Ja ikkesant Christine! Takker :PStolt av meg å mamma, hihi! Takk for comments

diddiliciouse

07.04.2008 kl.23:15

mbrok, zwina! kjempestolt av deg:) klem!

Cabiao

13.04.2008 kl.01:36

"Så kan alle de (meget få) som leser bloggen min..."Du er jo på toppen av Mest Aktiv lista!!, i hvertfall akkurat NU!.

African Queen

13.04.2008 kl.09:50

Jo, sant det ;) Var nok ikkje så mange som stakk innom før! Høhø ^^

Skriv en ny kommentar

hits